Torsdag dro vi endelig hjem fra sykehuset etter nesten en uke! Det var litt trist å si hadet til Mona som vi var blitt så glade i alle tre.
Hun var visst blitt litt glad i Edvart også for hun brukte sin ene fridag til å komme på besøk til oss! hun måtte bare vise frem den skjønne babyen til en venninne fra Sverige. Jeg ville gjerne ta henne med meg hjem men hun lovte meg at dette ville gå strålende så vi kledde på Edvart de fine henteklærne som mamma har strikket, puttet ham i bilsetet og forlot barselhotellet. Så rart og helt sykt å skulle ta med seg dette lille nurket hjem! Vår sønn!! Hjem til Bentsebrugata der det ikke er noen snor å ringe i når vi lurer på noe… Tenk om vi ikke skjønner hva han vil! tenk om han ikke trives med oss! Han så nemlig utrolig skeptisk ut de første dagene, men det er jo ikke rart med DE foreldrene. De kunne jo ingenting! ALT måtte de lære seg. Heldigvis er både fødeavdeling barselavdeling og hotellet fullt av engler som hjalp oss med alt vi lurte på. En og annen amme-nazi møtte vi jo, og det stresset meg litt. fem netter uten søvn med innfeksjon i kroppen og en hylende krabat var liksom nok.
Vell hjemme ble alt bare glede fra første stund! Edvart skjønte plutselig fint hvordan dette med amming skulle foregå, og jeg slappet mye bedre av i min egen stue. Han spiser og spiser så det blir ikke mye tid til annet her om dagen! på dagtid vil han gjerne ha mat hver time eller oftere! men heldighvis går det både to og tre timer mellom hver mating om natten.. siste “natt amming” er ca klokken syv, og da er Knut våken og opplagt så da har gutta-boys noen timer for seg selv, mens jeg snorker videre alene på rommet. det er utrolig hvor godt jeg sover når han ikke er i rommet! Er jeg sliten henter Knut ham ut igjen så sover jeg enda litt til, så nå begynner jeg å føle meg uthvilt! Vi spiser sjelden frokost før i elleve tolvtiden, og da koser vi oss skikkelig med te, ferskt brød og aviser. Knut synes det hele føles som ferie, og sånn bortsett fra sovinga så synes nesten jeg det og! Vet ikke helt hva slags ferie det skal sammenlignes med for jeg har sjelden vært på ferie med puppene ute hele dagen, lite søvn og en eim av bæsj og surmelk. Men så har jeg jo heller aldri vært på Ibiza..
I går gikk vi på trilletur til helsestasjonen. vi ville veie Edvart fordi han la på seg litt lite de første dagene. Vi trengte ikke å bekymre oss for Edvart han har lagt på seg “ukes kravet” hver dag siden han kom hjem! så nå veier han 4,5 kilo! skulle bare mangle siden han ikke gjør annet enn å henge på puppen.
Endelig har folk begynt å komme innom! Vi er jo i kjempeform så det synes vi er veldig stas! Han er jo bare den vakreste i verden og vi synes det er stor stas å vise ham frem! ellers liker vi veldig godt å gå tur, så det prøver vi å gjøre hver dag. Formen min har jo vært sjokkerende bra etter fødselen. Ingen skader og ingen vondter. men merker det jo litt når vi går en stund, at musklene liksom ikke er der mer. Rumpa mi har dovna bort etter seks uker vaggende her hjemme med bekkenløsning.
Nå knyr det litt i vogga og jeg tror sønnen min er i ferd med å våkne opp! har blitt helt tussete her så når han sover sitter jeg og Knut å ser på bilder av ham! og sover han lenge så er det nesten så jeg må klipe litt i ham, for da savner jeg ham litt..sprøtt! tenk at man kan bli så hodestups forelska sånn helt pluttselig! ikke så rart egentlig for det ble jeg jo i faren hans også.
Gutta mine :0)
Camilla
. Her sitter jeg hjemme og skal prøve � sove. Det er ikke lett. Jeg er bare så utrolig lykkelig og har ikke felt så rent få tårer. Jeg gleder meg bare til å se babyen og Camilla igjen.