
Jeg må nok bare innse at jeg ikke er noen sommer-person, jeg gleder meg hele året til sommeren, men så snart den dukker opp er det som om jeg kommer på hva det innebærer og i smug begynner jeg da å lengte etter høsten…Jeg takler jo ikke varme! Jeg får jo perler på overleppa så fort gradestokken kryper over ti grader…jeg svimte av i badstua…jeg er rett og slett ikke skapt for hete sommerdager..
Med varmen kommer en bekledning som ikke er spesielt flatterende for meg…nei takke seg til noen store gensere! Jeg hater innsekter! nesten alle slag! kanskje med unntak av marihøner, med mindre de opptrer i flokk.. Jeg er så redd for veps at hodet går som en radar hele dagen, erre no veps her?, inne på bussen kanskje, er det en veps i stolen min, bak gardina, skrekk å gru i flaska mi???
Så har vi ormen…den stoooore farlige huggorm-slangen!! Drømmen om å vandre barbent i blomsterenger forsvinner så fort tæla har gått i jorda. Etter det skjer all blomsterplukking med høye støvler, stivt blikk og helst fra veikanten…
Selvsagt er det deilig med varme kvelder på verandaen, men når verandaen er en brannbalkong uten utgang, da varmekvelder mer forbundet med svett leilighet, smelta lys og dårlige tvforhold. På hytta kanskje, men levende lys blir fort oppdaget av de små selvmordskandidatene som kommer ilende ut av mørket for å drepe seg selv og min glede. og i mørket er alle katter grå, og alle klypedyr usynlige!! kanskje jeg har et på kinnet uten at jeg vet det!!! Og sover egentlig veps om natten??
Nei takke meg til høsten! store strikkejakker, store tekopper, store pledd! Har man i tillegg heklekroker og masse garn, ja da er lykken nesten fullkommen! Da kan jeg trekke de hårete bena mine opp i sofaen, og med fjernkontrollen kan jeg svitsje mellom tre fire søppelserier, mens jeg hekler, drikker te og pjusker den sovende mannen i håret!
AHHHHHHHHHHHHHHHHHH deilig!