Camillas webshop og blog

Trygg følelse for far.

Jordmoren tenker på å ta vannet for å sette i gang fødselen. Tre cm. åpning og en god start i følge henne.

Kanskje blir vi sendt hjem. Kanskje ikke.

Veene er kraftigere og vondere. Det er litt over to minutter mellom dem og noen som tar lengre tid. Spennende og stressende.

Camilla står på og er veldig flink!

Camilla er ved godt mot og står på. Veene kommer med regelmessige mellomrom og vi har funnet frem varmeflaska. Jeg håper den hjelper. Gamlingene fra Skien er vel allerede på vei hit.

NÃ¥ varierer det fra to minutter og femten sekunder til over fem minutter mellom veene. Noen av dem er skikkelig vonde. Stakkars camilla. Men hun er veldig flink og tapper. Hun er den beste.

Jeg går og tripper og passer på Cam. Jeg har også fått sviffet gulvene, støvsugd og ryddet. Blir litt sånn smårar av dette.

NÃ¥r det er ca. to minutter mellom veene i snitt drar vi. Tror jeg. Korridoren snart.

… fullt pÃ¥ SIA og fullt pÃ¥ Bærum. Da blir det korridoren pÃ¥ UllevÃ¥l. Dette var ikke artig. Hva skjer nÃ¥r fødselen starter? FÃ¥r vi rom da eller skjer den pÃ¥ korridoren?

Halv ni i dag var vi på planlagt kontroll på Ullevål. Fjorten dager på overtid var det på tide å sette i gang fødselen. Men var dette nødvendig? Veene startet i natt og i morges var det åtte minutt mellom dem. Kontrollen viste at livmortappen var moden og veene tyder på at ting skjer snart. Legen masserte livmortappen og kjente på hodet. Noe som skal være med på å stimulere fødselen. Vi ble sendt hjem med time for kontroll søndag. Skjedde det ikke noe før mandag skulle de sette i gang fødselen med drypp var beskjeden.

Men vi tror ikke det er nødvendig. Nå klokken halv tolv er det fem minutter mellom veene og vi tror at vi drar tilbake på sykehuset i dag.

Dette er spennende og rart. Det virker som alt går sin naturlige gang her. Camilla har veer og smerter når de kommer. Alt er pakket og klart for noen dager på sykehuset og far er også klar.

Ønsk oss lykke til og tvi tvi!

Snart to uker siden terminen og i morgen skal vi pÃ¥ sykehuset. Rart Ã¥ tenke pÃ¥ at vi kanskje blir foreldre i helgen! men foreløpig innstiller vi oss pÃ¥ at vi blir sendt hjem igjen og at vi mÃ¥ tilbake i neste uke. det er jo ikke sÃ¥nn at man blir satt i gang bare fordi man gÃ¥r to uker over. Svangerskap varierer i lengde og dette er like normalt som to uker før termin, sÃ¥ dersom jeg er sÃ¥ frisk som jeg føler meg sÃ¥ er vi nok hjemme igjen i morgen kveld. for sikkerhets skyld fÃ¥r vi gjøre denne siste kvelden som “bare” kjærester spesiell!

Ja ja ja det er MIN blog og jeg burde skrive litt i den, men jeg har foreløpig lite å medele! Tenkte dette skulle være et sted for mine tanker, opplevelser og erfaringer nå som livet mitt tar en helt ny vending. En liten dagbok til minne om en tid som sikkert blir helt spesiell. Den tiden har ikke begynt enda og jeg begynner å angre på hele bloggen. Jeg er ikke opptatt av sidevisninger og reklame, jeg ville bare ha mitt eget sted for meg selv og mine kjære venner. Kanskje skrive engang i blant, kanskje ikke.

Canutten har heller ikke kommet, og det er slitsomt. Ikke mer å si om det.

Vi er ti dager på overtid og det er ingenting som tyder på at noe er på gang. det er ikke noe unormalt ved det. Han sparker og koser seg og har det nok ganske fortreffelig der inne! Kroppen min vil nå etterhver begrense mattilgangen hans, og da spørs det om han synes det er så brillefint der inne! Uansett vil de hjelpe oss på sykehuset så jeg slipper å gå særlig mye lenger. Jeg er faktisk ikke så lei som alle tror, ikke så sliten heller, for egentlig så koser jeg meg masse! Men det er en opplevelse jeg gruer for og derfor blir det godt å få det overstått. Det er jo ingen vei utenom har jeg innsett så da vil jeg gjerne hoppe i det istedenfor å stå å dyppe tærne i det sånn som nå.

Nå skal jeg strikke litt og drikke litt te og tenke på hva jeg vil ha i denne bloggen.

takk til kjæresten min for at du laget den