Tenk at et par dager inn i det nye året kom et nytt familiemedlem til oss! Nissen hadde dratt sin kos for lengst, og ærligtalt tror jeg ikke jeg hadde vært såååå snill heller… Men likefult, der stod hun! fin og hvit med knapper og DISPLAY (!!!) med sin fine røde kåpe på. Min snille snille svigermor sa jeg bare kunne ta henne med hjem! Og hjem kom hun etter noen strabasiøse dager på hurtigruten, og noen lange dager i bil. Nå står hun her og skinner, og jeg tramper i vei på pedalen.
Det er en helt ny verden! Den trer seg selv!! den kan sy i knapper! den har minne og nesten seksti sømmer! og best av alt den gjør alt dette uten å bråke! Nå er det slutt på tinitus hver kveld, dirring i armer og ben etter timer med risting, og brannsår på bena etter gnister fra pedalen…
,
Dette vakre syskrinet stod å knelte i mormors kjeller. Full av skatter, men akk så sliten. Flere enn en gang har jeg sitti i den mørke kjelleren og speidet nervøst etter edderkopper mens jeg har rotet i knapper og glidelåser. Mormor brukte ikke lenger syskrinet, og jeg hadde på kort tid fyllt mitt, derfor kom jeg på den geniale ideen å ønske meg dette av mormor og pappa til jul! Av mormor selvsagt fordet det er hennes syskrin og av pappa fordet han kunne sette det i stand. Vell tiden gikk og det hele ble glemt , helt til jeg kom hjem og fant en til og fralapp i gangen hjemme,med en laaang gavetråd på….jeg fulgte gavetråden og inne i boden, under et teppe sto det. Med rette ben, fine knotter og med alle spilene der de skal være. Min snille pappa hadde borret og limt pusset og skrudd, og til og med laget helt nye spiler, så nå er det fint igjen og klart til bruk! Jeg gleder meg til å kunne rote i knappene når jeg vil!
